Det tilkommer egenandel for deltagelse på festivalen. I år er denne satt til kr 2500. Vi introduserer samtidig en ordning for redusert (eller ingen) egenandel dersom bandet kjøper festivalpass. Festivalpass selges for ordinær pris kr 200. Vi håper mange band vil benytte seg av [...]]]> Hva koster det for storband å delta på årets Romerike Storbandfestival?

Det tilkommer egenandel for deltagelse på festivalen. I år er denne satt til kr 2500. Vi introduserer samtidig en ordning for redusert (eller ingen) egenandel dersom bandet kjøper festivalpass. Festivalpass selges for ordinær pris kr 200. Vi håper mange band vil benytte seg av denne ordningen.

Hvorfor har det blitt dyrere og dyrere for storband å delta?

Som festivaler flest ønsker vi oss masse publikum og ditto billettsalg. Men ønsketenking må ikke forveksles med realitetene vi lever under. Å påføre bandene en egenandel er ikke noe vi er stolte av, men vi må det for å holde festivalen gående. Egenandelen (eller deltageravgiften som det het i 2009 og 2010) har økt fra kr 1000 i 2009 og 2010, via kr 2000 i 2011, til kr 2500 for 2012. Det er flere grunner til prisøkningen. For det første har arrangementet økt i omfang på disse årene – fra 1 scene i 2009 til 4 scener i 2011. Dette har resultert i spilletid for flere band, men også økte kostnader i tilknytning til leie av saler og teknikk. For det andre – og dessverre – har ikke publikumsantallet fulgt samme økning, noe som har resultert i at festivalen ser det som nødvendig å betrakte storbandene som en av flere inntektskilder, i tillegg til billettinntekter, sponsorstøtte og offentlig støtte. Et tredje forhold er at det for de fleste storband en kjent problemstilling å tiltrekke nok publikummere for å få et konsertprosjekt til å gå i balanse. I så henseende bærer storbandfestivalen (dvs foreningene bak) risikoen for alle kostnader knyttet til arrangementet. I våre årsmeldinger fra 2010 og 2011 kan du bl a lese om festivalens økonomiske utvikling.

Hva tjener arrangørbandene på å arrangere Romerike Storbandfestival?

Foreningene bak Romerike Storbandfestival – Ett Fett Storband, Samlebandet, Skedsmo Storband, Sørum Storband og Lillestrøm Jazzklubb – jobber i fellesskap for å etablere en årlig storbandfestival. Det ligger mange timer og masse innsats for å få dette til. Trekker vi fra idealisme, skaperglede og alt annet av myke verdier bak det å arrangere en festival, er vårt insentiv og våre økonomiske interesser tredelt: Ett Fett, Skedsmo og Sørum – som frittstående og uavhengige storbandforeninger – har en fast, årlig og forutsigbar konsertscene å gå til som ikke medfører direkte kostnader knyttet til konsertlokale, scener og teknikk. Storbandene mottar ingen form for honorar eller overskudd av billettinntekter, men hyrer selv og normalt på egen bekostning utgifter til bandledere, solister, vikarer og noter. Samlebandet – som består av lokale profesjonelle musikere – mottar i tillegg til overnevnte fast honorar pr mann pr gjennomført festival (for en kvelds jobb, og dessverre langt under tariff). Lillestrøm Jazzklubb – som lokal klubb med tilhørende medlemsmasse – har ingen økonomiske interesser utover å spre jazzbudskapet i regionen og derigjennom kunne rekruttere nye medlemmer.

Hvordan foregår arbeidet i festivalstyret når deltagende band velges?

Interessen fra deltagende band for å delta på storbandfestivalen er stor, noe vi er veldig fornøyd med og – ikke minst – svært takknemmelig for! I de foregående år har antall søkere oversteget antall scener og mulige ‘slots’ med en håndfull. Vi må derfor foreta en vurdering av hvilke band som skal få plass og hvilke band vi må takke nei til. Dette medfører store diskusjoner og høy temperatur innad festivalstyret. Metoden vi normalt jobber etter, er at hver enkelt rangerer bidragene og argumenterer for disse. Hovedkriteriet vi går etter er først og fremst konsept (repertoar, solist, bandleder, ‘x-faktor’) og attraksjon. Attraksjon for publikum, media, støtteordninger, og for andre deltagende band. Et mål er at programmet blir så bredt som mulig, og det skal alltid være minst ett ungt innslag. Dernest diskuteres parametre som lokal tilhørighet, kommer langveis fra (ref attraksjon), om bandet har deltatt tidligere osv. Fravær av konsept (les: dansemappe), konkurrerende konsepter, utenfor fristen er naturlige utslagskriterer. Kunstnerisk leder og festivalsjefen er mest involvert i utvelgelsesprosessen, og har som regel hatt størst påvirkningskraft i festivalstyret.

Sett av kvelden…

Den tradisjonelle jazzkafeen arrangeres av Lillestrøm Jazzklubb.

Gå til programmet

Priser (pr rom, pr døgn):

Store navn til voksende festival

Romerike Storbandfestival er inne i sitt tredje år, og har aldri før hatt så mange store navn på plakaten. Festivalsjef Morten Tørmoen drømmer om 1000 publikummere.

- Vi skal ikke bli enda en “stor festival”, påpeker Tørmoen, og mener [...]]]> (Fra innstikk Romerikes Blad ca. 15. juli / Lillestrøm kultursenters markedsføringsavis)

Store navn til voksende festival

Romerike Storbandfestival er inne i sitt tredje år, og har aldri før hatt så mange store navn på plakaten. Festivalsjef Morten Tørmoen drømmer om 1000 publikummere.

- Vi skal ikke bli enda en “stor festival”, påpeker Tørmoen, og mener med det at Romerike Storbandfestival fortsatt skal være en festival der amatører kan få spille sammen med store, profilerte band. - Bredde er viktig for oss, og i år har vi større spennvidde enn noen gang før. På programmet finner du alt fra unge studenter til garvede, profesjonelle musikere, forklarer han. De største navnene er i denne omgang Forsvarets Stabsmusikkorps, som skal spille sammen med Hilde Louise Asbjørnsen. Sistnevnte er kjent for sin mangfoldighet innenfor musikk og sceneutfoldelse, og for sin kjærlighet til jazzen.
Tom Mathisen kommer
Fiolinisten Terje Tønnesen og Ensemble Denada skal også opptre, til stor glede for arrangørene. Dessuten skal ingen ringere enn Tom Mathisen være konferansier. “Obs: Fare for latter” står det på festivalens hjemmesider.
- Å lage festival i år har vært veldig gøy. De vi spør sier ja, og så kommer det i tillegg flinke folk og ber om å få delta, sier Morten Tørmoen fornøyd.
Han har vært med fra den spede begynnelse, og forteller om hvordan arrangørene har lagt stein på stein for å komme dit de er i dag.
- Da vi begynte hadde vi for det meste band fra Østlandet. Men med to gode år hvor vi har gjort ting riktig, står det nå navn fra hele landet på plakaten. Det synes vi er kjempeflott.

Tenker internasjonalt
Selv om festivalsjefen gir uttrykk for å ville holde festivalen litt i det små, er det likevel ting på gang. Arbeidsgruppa bak arrangementet leker med tanken på å hente inn ensembler fra utlandet i 2012 og 2013.
- Dessuten lurer vi litt på å la festivalen gå over flere dager. Det kommer i stor grad an på hvordan ting går i år. Det beste som kunne skjedd nå var hvis vi kom opp i 1000 besøkende den 24. september, drømmer festivalsjefen.
- Kan også folk som ikke vet noe om storband få noe ut av Romerike Storbandfestival?
- Absolutt. Mange tror at storband bare er Glenn Miller. Det er en myte vi ønsker å avkrefte. Storband er en besetning, ikke en musikkform. Uendelig mye forskjellig musikk kan spilles med en slik besetning. Jeg vil si at dette er en festival for folk som liker musikk, rett og slett.

Lavere skuldre
Med unntak av det mer stjernespekkende programmet er det ikke foretatt store endringer siden i fjor.
- Men vi har lagt inn mer luft mellom konsertene, så folk ikke må løpe fra konsert til konsert. Vi tror det er lurt, sett i lys av tidligere erfaringer, forklarer Tørmoen.
Noe annet som har forandret seg er for øvrig festivalsjefens skulderhøyde.
- Vi som arrangerte var veldig nervøse for teknikken i fjor. Det var vel det jeg var mest glad for – at det gikk så bra. Vi har lært mye, og jeg merker at jeg har litt lavere skuldre nå. Men jeg er nervøs. Det tror jeg for øvrig bare er bra – vi trenger litt nerver for å få til noe bra!