Hvorfor må storbandet betale for å delta?

Som festivaler flest ønsker vi oss masse publikum og ditto billettsalg. Men ønsketenking må ikke forveksles med realitetene vi lever under. Å påføre bandene en egenandel er ikke noe vi er stolte av, men vi må det for å holde festivalen gående. Egenandelen har økt gradvis fra kr 1.000,- i 2009 til kr 3.000 i 2018. Det er flere grunner til dette: Arrangementet bar økt i omfang hvert år - fra 1 til 4 scener, og fra 1 til 2 dager. Det har medført spilletid for flere band, men også økte kostnader i tilknytning til leie av saler og teknikk. På grunn av et relativt moderat publikumsantall må festivalen betrakte storbandene som en av flere inntektskilder, i tillegg til billettinntekter, sponsorstøtte og offentlig støtte. Vi minner om, og oppfordrer til, at deltagende band søker støtte hos Norsk jazzforums ad hoc-støtteordning. I våre årsmeldinger kan du lese om festivalens økonomiske utvikling.

Hva tjener arrangørbandene på å arrangere Romerike Storbandfestival?

Foreningene bak Romerike Storbandfestival - Ett Fett Storband, Samlebandet, Skedsmo Storband, Sørum Storband og Lillestrøm Jazzklubb - jobber i fellesskap for å etablere en årlig storbandfestival. Det ligger mange timer og masse innsats for å få dette til. Trekker vi fra idealisme, skaperglede og alt annet av myke verdier bak det å arrangere en festival, er vårt insentiv og våre økonomiske interesser tredelt: Ett Fett, Skedsmo og Sørum - som selvstendige og uavhengige storbandforeninger - har en fast, årlig og forutsigbar konsertscene å gå til som ikke medfører direkte kostnader knyttet til konsertlokale, scener og teknikk. Storbandene mottar ingen form for honorar eller overskudd av billettinntekter, men hyrer selv og normalt på egen bekostning utgifter til bandledere, solister, vikarer og noter. Samlebandet - som består av lokale profesjonelle musikere - mottar i tillegg til overnevnte fast honorar pr mann pr gjennomført festival (for en kvelds jobb, og dessverre langt under tariff). Lillestrøm Jazzklubb - som lokal klubb med tilhørende medlemsmasse - har ingen økonomiske interesser utover å spre det glade jazzbudskapet i regionen og derigjennom kunne rekruttere nye medlemmer.

Hvordan foregår arbeidet i festivalstyret når deltagende band velges?

Interessen fra deltagende band for å delta på storbandfestivalen er stor, noe vi er veldig fornøyd med og - ikke minst - svært takknemmelig for! Noen år har antall søkere oversteget antall scener og mulige 'slots' med en håndfull, og styret har måttet foreta en vurdering av hvilke band som skal få plass og hvilke band vi må takke nei til. Dette medfører store diskusjoner og høy temperatur innad festivalstyret. Metoden vi normalt jobber etter, er at hver enkelt rangerer bidragene og argumenterer for disse. Hovedkriteriet vi går etter er først og fremst konsept (repertoar, solist, bandleder, 'x-faktor') og attraksjon. Attraksjon for publikum, media, støtteordninger, og for andre deltagende band. Et mål er at programmet blir så bredt som mulig, og det skal alltid være minst ett ungt innslag. Dernest diskuteres parametre som lokal tilhørighet, kommer langveis fra (ref attraksjon), om bandet har deltatt tidligere osv. Fravær av konsept (les: dansemappe), konkurrerende konsepter, utenfor fristen er naturlige utslagskriterer.